Den berømte fabel: Rooster og The Cuckoo i smiger dialog

Ivan Andreevich Krylov - Russisk poet, dramatiker, oversetter og akademiker - er godt kjent over hele verden. En sjanger som han er spesielt kjent for - en fabel. Hane og gjøk, The Fox og Crow, The Dragonfly og Ant, Donkey og Nightingale - disse og mange andre bilder, metaforisk utsette en rekke menneskelige laster, kjente til oss fra barndommen.

Som var fabulist Krylov

Komponere fabler poet begynte nesten ved et uhell: oversatt flere verk av franskmannen La Fontaine, som han elsket fra sin tidlige ungdom, opplevelsen var en suksess. Naturlig vidd Krylov, subtil språklig teft og en forkjærlighet for vittig folk apt kunne ikke bli bedre matchet med entusiasme denne sjangeren. Det store antall over to hundre Krylov fabler - opprinnelige opprettet på bakgrunn av personlige erfaringer og observasjoner, og har ingen analoger blant annet verker fabulist.

Hver nasjon har sin egen mer eller mindre kjente forfatter, beriket statskassen av fortellinger og lignelser. I Tyskland Lessing og Sachs, Italia - Faerno og Verditsotti, Frankrike - Odan og Lafontaine. En spesiell rolle i fremveksten og utviklingen av sjangeren spiller en gresk forfatter Aesop. Der det trengs og bitende nøyaktige latterlig fenomener som forvrenger og forvrenger liv, kom til unnsetning en fabel. Hane og gjøk Aesop eller som poet kan opptre i forkledning av andre dyr, insekter eller ting, men essensen er den samme fabelen: det gror satire umoral.

Fable "The Cuckoo og Cock"

Tomten er basert på dialog mellom de to syke-syngende fugler. Dette er en veldig morsom fabel. Hane og gjøk synge ros kjemper hverandre. Alle vet at Kochetov ropet er ikke melodiøs, ikke rart det er et uttrykk "for å gi hanen", når det gjelder mistet stemmen. Cuckoo stemme, også kan neppe kalles harmonisk. Likevel Rooster gjøk fan av den første vokalisten i skogen, og hun sier at han synger "bedre en fugl av paradis." Spurven fløy forbi indikerer oppriktige samtalepartnere at uansett hvordan de utmerket seg i ros, sannheten er at de er "dårlig musikk".

Men kanskje forgjeves over dem ler forfatteren og urettferdig fabel? Rooster og Cuckoo - gode venner og støtte hverandre fine ting - hva er galt med det? La oss se på dynamikken i historien. Først Cuckoo langt fra sannheten, sier hun at hanen synger høyt og viktig. Responsen gir mer ytre ros. Cuckoo godtar allernådigst de smigrende ord, det er deres "alder lytte til" klar. Anger samtalepartner blir mer blomstrende og ikke svarer til virkeligheten, men Rooster og sverger at gjøken synger, "at nattergal." Hun takket og ivrige i gjensidig ros og også "med god samvittighet" forsikrer oss om at det vil bekrefte hvert ord. Og akkurat i det øyeblikket, tilbakeviser Sparrow både overstrømmende tale av fugler. Forfatteren dyktig understreker at smiskete ros av helter uekte, som faktisk verken det ene eller det andre ikke føler at beundring, som de sier. Hvorfor gjør de det? Moralen i fabelen "The Cuckoo og hanen" er åpenbar: bare fordi de får svar smiger.

Hvordan fungerte?

Fabelen ble publisert i den populære boken "Ett hundre russiske forfattere" og er utstyrt med en tegneserie som viser en gjøk og de Cock to samtidige Krylov - forfatter Nicholas Grech og skribent Faddeya Bulgarina. Duoen ble kjent for det faktum at både forfatteren ukuelig roste hverandre på trykk. I den opprinnelige fabelen snev av virkelige hendelser er lysere, og moral hørtes ideen om at, uansett hvor mange tegn eller "brenne røkelse" til hverandre, talent de vil ikke øke. I den endelige versjonen, derimot, er ideen stammer utover den enkelte sak. På grunn av dette, og ble så presserende, denne fabelen. Hane og gjøk ofte lurer i oss alle, når vi hyklersk spioner noen i beregningen for å komme inn din e-smigrende ord.