Den beste tilpasning av klassiske litteraturliste. Filmatiseringen av de klassiske verkene til russisk og engelsk litteratur

Enhver filmatiseringen av verk av klassisk litteratur har alltid tiltrukket oppmerksomhet både kritikere og publikum. Leserne er mer krevende enn andre målgrupper, som anerkjente mesterverk, av de fleste kontoer, bør være et godt skjermet eller ikke vist i det hele tatt. Point produsenter og skribenter ofte ikke faller sammen med forfatterne, men overdrevent løs tolkning kan resultere i en fullstendig fiasko. Men dette betyr ikke stoppe filmskaperne, og de fortsetter å legemliggjøre de berømte litterære bilder på skjermen. Blant de mange filmer av denne typen er ganske mange uheldige fiaskoer tapes sunket inn i glemselen, men det er de som ønsker å revidere igjen og igjen, som re-lese en favorittbok. Denne svært vellykket og høy kvalitet tilpasning av de beste klassiske litteraturen. En liste over sine favorittband å ha alle, men det er nødvendig å identifisere de maleriene som har fått verdens anerkjennelse av publikum og kritikere.

Den beste tilpasning av klassisk litteratur i Sovjetunionen

Få kan argumentere med det faktum at Sovjet kino ga verden en masse smarte filmer, som kan kalles mesterverk. Og for å lage filmer av kjente verden og innenlandske verk av kjærlighet og vet hvordan i unionen. De sovjetiske filmstudioer var vellykket, hver filmatisering av klassisk litteratur. Dostojevskij - det er en av favoritt forfatterne av filmskapere, enten russisk eller utenlandske, men "Idiot" i 1958 for å overgå slik at ingen kunne. Yuri Yakovlev, briljant nedfelt bildet av Prince Mysjkin, dessverre ikke begynner å vises i den andre delen av filmen tilpasning av udødelige nye ved Fyodor Mikhailovich, til tross for dette, filmen tilpasning av den første del var fremfor alt ros.

"Krig og fred" av Lva Nikolaevicha Tolstogo i fire bind er vanskelig å mestre, og enda vanskeligere å fjerne, men den største sovjetiske regissøren Sergei Bondarchuk gjort praktisk talt umulig. Hans film med samme navn 1965-1967 modell år i fire deler - dette er det beste eksempel på tilpasning av de klassiske verkene til russisk litteratur. Det er helt all - gode skuespillere, spennende kamper og historie i seg selv, i detalj sendes på skjermen.

De første sovjetiske filmer mystiske

Nikolay Vasilevich Gogol, en av de mest populære norske klassikere verk som er iboende i en spesiell smak og unik smak. Filmer "Kvelder på en gård i nærheten Dikanka" i 1961 og "Wii" i 1967 - et bevis. Dette er en fantastisk tilpasning av klassisk litteratur, overføre en unik stil av Gogols arbeid med en stor regissør og stor cast er fortsatt svært elsket av mange generasjoner. "Wii" i sin alminnelighet var den første filmen av denne typen i Sovjetunionen, suksessen var ubeskrivelig, og Natalya Varley i lang tid bortsett Pannochka ikke kalles.

Satire i film

Ilf og Petrov - dette er en klassiker av det tjuende århundre, og begynte å aktivt fjerne det allerede. Det er bemerkelsesverdig at det første forsøket på å sette inn "12 stoler" skjerm var ikke i Russland. I 70-tallet i Sovjetunionen kom bare to av filmatiseringen av klassisk litteratur. Listen inneholder begge versjonene av den berømte romanen. Den første i 1971 ble gitt en todelt film Leonida Gaydaya med Archil Gomiashvili som Bender. Fra synspunkt av regissørens arbeid og filmen er helt klart å vinne. Fem år senere i 1976, har Mark Zakharov lansert en TV-film av fire serier, der rollen Ostap gikk til Andrei Mironov. Interessant faktum: Mironov audition for rollen i filmen Gaidai, men godtok ikke regissør, men i dag er det i det tidligere Sovjetunionen er ansett som en reell Ostap Bender. Så TV-versjonen Zakharov vist seg mer populære og populært elskede.

Uten "Master and Margarita" - ingen måte!

Ulike verk av Mikhail Bulgakov prøvde å filme alle og enhver, ikke bare i vårt land, men også i utlandet. Men sørg for å velge den udødelige komedien Gaidai, løst basert på skuespillet Bulgakov i 1973, "Ivan Vasilievich". Til tross for den opprinnelige tolkningen av den opprinnelige teksten og tilpasning av regissøren, er skriptet strengt holde seg til det grunnleggende av stykket, vel, fangst setning helt ble tatt nøyaktig fra boken. Dette er et utmerket eksempel på en ikke-kanoniske tilpasning av klassisk litteratur som har fått enestående popularitet og seere elsker i mange tiår. Filmen er like relevant i dag. Men det mest imponerende, flytting og nøyaktig Filmen fikk et todelt TV prosjektet "Heart of a Dog" i 1988, som ble høyt verdsatt av kritikerne og fikk en rekke utmerkelser, men denne filmen er fortsatt den beste og favoritt for en rekke målgrupper. Regissert av Vladimir Bortko gjort dette tilpasning til effekten av "sepia" for å bedre formidle atmosfæren av tiden, at han var i stand til å skinne. Vel, de viktigste rollene ble valgt virkelig bemerkelsesverdig aktører - Eugene Evstigneev Vladimir Tolokonnikov som er utrolig realistisk gjenskapt bilder av Transfiguration professor og ball.

Et eksempel på de beste tilpasninger av klassiske verker av russisk litteratur i USA

Merkelig nok, men ofte prøver å produsere Hollywood filmatisering av de klassiske verkene til russisk litteratur, men, dessverre, for det meste de er ganske en fiasko, fordi amerikanerne aldri vil forstå det mystiske russiske sjel. Men ikke alle sine forsøk mislykkes, hva et lysende eksempel på en filmatisering i 1965, romanen Borisa Pasternaka "Doctor Zhivago". Av alle filmene utgitt av "Metro gylne Mayer", dette tape kanskje en av de mest vellykkede. Hun har også rangert som nummer åtte på listen over høyest innbringende filmene i amerikansk historie, og har fått så mange som fem "Oscars". Denne historien viste seg overraskende veldig overbevisende og sjelfull.

Lidenskap for Karenina

Amerikanerne er også veldig glad i Lva Tolstogo, spesielt hans "Anna Karenina". To med samme navn filmatiseringen av klassisk litteratur - russisk, men med en amerikansk smak - bare for å se på. Den første kom ut tilbake i 1935, spilte rollen som Anna inimitable Greta Garbo, som ble den beste skuespilleren av året takket være denne filmen, og sistnevnte, forresten, vant Grand Prix ved filmfestivalen i Venezia. Den andre gangen Hollywood har besluttet å foregripe på det store arbeidet i 2012. Staging kom ut veldig lyse og spektakulære, og publikum satte pris på det på sin sanne verdi, det er bare den oppfatning av mange av dem, Kira Naytli kunne ikke helt bli vant til bilde Karenina. Og i 1999 har utenlandske filmversjonen gått selv Pushkin, og vellykket. Reyf Fayns og Liv Tyler har perfekt taklet sine roller i filmen "Onegin", og Tyler som beste utenlandske skuespiller selv sa russiske Guild of Film Critics.

Norsk romantikken

Ikke fremmed for amerikanske filmskapere og filmatiseringen av den engelske klassisk litteratur. Spesielt elsker å legemliggjøre på skjermen verkene til en av de mest populære britiske forfatteren Dzheyn Ostin. For eksempel "Stolthet og fordom" filmet så mye som åtte ganger, men den mest vellykkede forsøk - en mini-serie på seks serier i 1995 med Kolinom Fertom og Dzhennifer El i hovedrollene. Denne vakre innstillingen er svært nøyaktig formidler tidsånden og essensen av hele arbeidet. Mange nominasjoner og prestisjefylte priser, samt takknemlige tilskuere - den beste indikatoren på kvaliteten i prosjektet.

Bronte søstrene

Samme skjebne rammet hoved romantisk bok gjennom tidene, "Stormfulle høyder" Emily Bronte. Dette er hennes eneste roman, men han filmet femten ganger: i 1920 kom ut filmene, seriene basert på dette flotte produktet. Det er en klassisk framstilling av filmen i 1939 med Merle Oberon og Lourensom Olive i hovedrollene. Men igjen noen art-house versjon av filmatiseringen av den klassiske romanen av regissør Andrea Arnold i 2011. Uvanlig tolkning viste de mørke sidene av arbeidet, og hovedpersonen gjorde afrikansk-amerikaner, som er mye nærmere handlingen i boken. Filmen var veldig rik og imponerende.

"Dzheyn Eyr" Sharlotty Bronte har gjennomgått tilpasning av en litt mindre, var totalt ni ganger, men denne vakre og triste kjærlighetshistorie av de mest uttrykksfulle og sensuelle arkivert i den selvtitulerte 1996 film regissert av Franco Zeffirelli. De ovennevnte filmene - er den mest levende og interessant tilpasning av klassisk litteratur på engelsk romantikken.

Norsk realisme

Charles Dickens - en mester i menneskelig avsløring, skrustikker, trakk han på lyset mest skjemmende henne. Kanskje det er grunnen til at bøkene hans er så sterke og spennende. I dette tilfellet, filmatiseringen av klassisk litteratur var veldig sterk. Som et eksempel er filmen beryktede geni Romana Polanski "Oliver Twist", utgitt i 2005. Og selv om regissøren har endret seg mye i historien, noe som gjør det mer human, er verkene til Dickens fra dette har ikke gått tapt, men tvert imot, vedtatt i sin opprinnelige form.

Et annet godt forsøk på å filme de udødelige verk av den engelske forfatteren - et drama i 2012 under navnet "Great Expectations", et felles produkt av Storbritannia og USA. Et flott utvalg av aktører og ubeskrivelig atmosfære kompensere for noen av tomten sakte tempo, men ånden av de engelske klassikerne gått perfekt.

legendariske filmen

Historier om kjærlighet har alltid vært fokus for kino, som tilskuere på grunn av sin kjærlighet. Og hvis det er en velkjent kjærlighetshistorie, født takket være geniale fantastiske forfattere, slik tilpasning av klassisk litteratur er i søkelyset i første omgang. I 1939, den første fargen spillefilm, skutt på "Technicolor" teknologi var melodrama "Gone with the Wind", regissør Victor Fleming, basert på en roman av Margaret Mitchell, som ble en kultklassiker romantiske filmer av det tjuende århundre. Hun mottok rekordmange "Oscars". Viven Li og Klark Geybl, eller rettere sagt, deres karakterer, Scarlett O'Hara og Rhett Butler har blitt symboler på sin tid.

Classic amerikanske litteratur av det tjuende århundre

Blant amerikanske forfattere er også mange fremragende personligheter, som trygt kan kalles en klassiker og skyte sine film kreasjoner. Book "Farvel til våpnene" av Ernest Hemingway måtte filme mens han levde, og selv om forfatteren selv ble plaget alternative finale forestillinger, en film i 1932 med den uforlignelige Geri Kuperom viste seg bare flott. I 1962, på skjermene ut filmatiseringen av Harper Lee roman "Drep ikke en sangfugl" der, forfatteren kom inn annaler klassisk amerikansk litteratur. Hovedaktør i denne dramatiske filmer, en ledende aktør i Hollywood på den tiden Gregori Pek, mottok "Oscar" for sin rolle som Atticus Finch, samt godkjenning og en ekte glede til forfatteren av romanen. Tretten år etter at boken av Ken Kesey er "Gjøkeredet" release i 1975 verden så samme film med en strålende Jack Nicholson i hovedrollen, har blitt nesten mer populær enn selve boken. Tilpasning av klassisk litteratur - en fruktbar felt i filmen. Så vi bør forvente nye og interessante malerier.