Hentydning - er relevant i dagens verden?

Dette begrepet først brukt den franske forfatteren og litteraturkritikeren Yuliey Kristevoy bulgarsk opprinnelse på 70-tallet av forrige århundre. Hentydning - en figur av tale med åpenbare estetiske effekten av "å skape samfunnet". Det kom inn element av spillet. Det er skjult, som om noe som henviser til et ord eller en kort setning refererer til en bok, en velkjent historisk faktum, episke eller religiøs tradisjon. Dermed er det antatt at leseren integrerer med forfatteren én formasjon sosialt med en viss religion, skikker og kultur i samfunnet, kunnskap om tiden og omstendighetene rundt historiske hendelser eller biografiske detaljer om kjente mennesker.

Hvis erindring "perelitsovyvat" i sin opprinnelige gjenfortelling av hendelsene ovenfor, lydkommentar, hentydning - en slags forfatteradresse, hint, noe som tyder på at en fullstendig beretning om det gir ingen mening. Det er nok å fortelle leserne, og de vil presentere seg selv, hva som står på spill.

Det er bemerkelsesverdig at de tidlige kristne forfattere som Kliment Aleksandriysky, åpenbart for leserne det grunnleggende i den nye troen nå tradisjonelle hentydninger til romerske samfunnet: allusjoner til verk av kjente forfattere i antikken. For eksempel, i hans "formaninger" Clement brukte setninger, ord, karakteristisk for Platons verk, "føreren av menneskeheten", en gjeng med "et åk" asses - gamle og unge, "The Master slede regler".

Snakker av klassisk gresk episk, husk at hentydning - det er det som ble kalt før "bevingede ord." Mange av dem er ment bekjent av lesere med historier om gamle Hellas og andre sivilisasjoner. Mye brukt i klassisk litteratur, uttrykket "Augean stall", som illustrerer rotete, rotete. Ordene "Pillars of Hercules" ble brukt i verdien slutten av verden. Navn Anthea er uløselig linken mann med hans fedreland, kilden til hans makt. "Akilleshæl" tilsvarer begrepet en begrenset, men kritiske sårbarheter. Unødvendig å si, populært i allusjon kreativitet. Eksempler fra litteraturen er rikelig. Her er bare noen få.

En roman Genriha Senkevicha 'Quo Vadis' inneholder mange bibelske allusjoner. Allerede bruk av Jesu navn selv, apostlene Peter og Paulus i beskrivelsen av de kunstneriske verk av historien leseren forutsetter kjennskap til originalen - Det nye testamentet.

Dette tallet er ofte generert kunsthistorisk begivenhet. For eksempel, legger Charlotte Bronte i munnen Dzhen Eyr referanser å krysse Rubicon River - den naturlige grensen som skiller Gallia og Italia (krysset av som Yuliem Tsezarem var ensbetydende begynnelsen av borgerkrigen). Writer denne trope (rytmisk figur) understreker ugjenkallelig avgjørelse.

Litterær allusjon kulturelt betinget, etnisitet. Det er kjent at etter publiseringen av en roman av Daphne du Maurier, "Rebecca" i den engelske pressen åpning setning i denne del av drømmen der heltinnen i romanen tilbake til boet Menderli, har blitt svært populær, akkurat som innføring foregående eventyr.

Forfatterne selv ofte skaper dem, fylle den historiske og faktiske innhold. Kjent roman B. Stoker "Dracula" gjelder hoveddemon karakter med en ekte historiske karakter Prince of Wallachia, Vlad III. Foruten beskrivelse edel vampyr låse realistisk og tilsvarer med presisjon til detaljene i selve låsen hersker.

Dagens forfattere er heller ikke "beiter bak." Hentydning - det er moderne. Det bør være klar over at i litteraturen, fra andre halvdel av forrige århundre, denne kunstneriske figur av ekstremt populære forfattere, det placers organisk vevd inn i handlingen igjen. Thin ironisk hentydning til Book of Sherlock Holmes er en roman av moderne klassikere professor Umberto Eko "The Rosens navn". Etterforskningen av mystiske mord betrodd fransiskanske munker William Baskervilskomu (tilsynelatende ironi). Hans assistent Adson navn (selvsagt i samsvar med konandoylevskim Watson). Men de historiske litterære paralleller synes å ham litt. Han viser, i form av en blind bibliotekar Jorge Burgos irettesettelse drapsmann populære argentinsk forfatter av noveller og romaner Horhe Borhesa. Mye brukt hentydninger og moderne russiske forfattere Boris Akunin, Viktor Pelevin.