Heine er "Lorelei": en gammel tysk legende

Rhinen nær Cape Lorelei begrenser sterkt sin flyt. På dette punktet, er det svært farlig for navigasjon. I tillegg er det her at det er veldig dypt. Vinden hyler rundt Kapp, og på motsatt side kan høre lyden av fossen. Navn gang oversatt som "rock som hviske". Under vann var revene som skapte farlige virvelstrøm. Til sammen ga opphav til mange skipsvrak. Young romantisk poet i "Book of Songs" i 1823 satte balladen "Lorelei". Genrih Geyne var ikke den første som har adressert dette emnet. Han romantisert det som er nødvendig, og den æra av hans personlige erfaringer.

Oversettelser Heine

Mer enn en gang, og på ulike tider av diktet Heine er "Lorelei" behandlet de beste russiske poeter. I hver av dem kan du finne forskjeller. Den beste oversettelsen av Heine er "Lorelei" vurdere arbeidet ved S. Marshak. Men dette valget - en subjektiv preferanse. Forfatteren av denne artikkelen foretrekker oversettelse av Heine er balladen "Lorelei", som skapte Vilgelm Levik. Det er også interessant å sammenligne crib med oversettelsen. I dette arbeidet av tysk poesi og musikk så rørende at det ble en folkesang.

Temaet for diktet

Beskriv kort hva det handler om Heine. Lorelei - zlatovolosaya vakker kvinne - sitter på en høy klippe og synger, slik at alle som går forbi det, uforvarende kaster årer eller seil, og begynner å lytte til henne synge og se på som hun ordner sitt gylne hår en gylden kam. På denne tiden, luften er kjølig, mørkt ... Rhinen flyter fredelig. Bildet er så vakker, at leseren og svømmer glemme insidiousness over Rhinen. Det er ikke overraskende at Shipman blir vant til å gnistre på toppen av en klippe og lytter til mystiske melodiske rim. Han slutter å legge merke til rock, og før ham er bare et vakkert syn, hvis guddommelige lyder ganske få ham til å miste sinnet. Slutten er alltid en - svømmer dør. Som blir sagt, i de første versene av Heine, en fortelling om gamle tider.

poetiske tropes

På den russiske Vilgelm Levik valgte jeg amphibrach. Rhyme han brukte korset som originalen. 24 linjer i 24 linjer og tolk i det tyske diktet. Vi begynte å vurdere Heine diktet "Lorelei". Vår poet ikke avvek fra Heine. Den lyriske helten er på land, og hans sjel er forvirret tristhet. Han er hjemsøkt av en gammel historie han forteller nå. Dikteren føles truende kjølig vann. For Rhinen og sovnet i mørket. Lyrical helten går til en annen verden og se den siste glimt av flammende solnedgang og tente dem Man på klippen.

Lorelei

I diktet er det ingen handling. Det handler om beskrivelsen av en dødelig skjønnhet. Det er det, alt i en gyllen glød (dette ordet er brukt tre ganger, plassert side ved side, samt tre repetisjoner hans Heine), beundrer lyrisk helten, aldri ta blikket. Den glatte handling - jenta rolig gre håret (denne setningen gjentas to ganger i Heine - Sie kämmt ihr Gold Haar, Sie kämmt es mit goldenem Kamme) - fascinerende resten. En magisk sang og øser fra hennes munn, helt fortryller og trollbinder ham. Og ikke bare ham, men også en romaskin som har glemt om bølger. Nå tragedien: absorbere vann svømmer. Heine taler om det som en hendelse som ikke kan forebygges (Ich glaube, die Wellen verschlingen). Styrken i Loreley sang knuser alt. Det er trist de to siste versene streker tyske dikteren: Und das hat mit ihrem Singen, Die Loreley getan.

farlig sving

Sangen er full av ukjent kraft, så spennende roer han ikke ser en stor stein foran ham. Han ser bare i høyden, den vakre jomfruen gull Lorelei. Lyrisk helten forventer slutt: serried bølger alltid over roer. Hele grunnen til å synge Lorelei.

Hvorfor bry seg om en gammel fortelling om forfatterens

Kanskje fordi ikke så lenge siden, overlevde han krasjet med hans håp. Rereading Brentano, Heine møtte bildet av den fatale, uforvarende bærer fjellet skjønnhet, som begeistret ham. Dikteren var forelsket i Kuzinu Amaliyu, da han bodde i Hamburg, men hun ville ikke svare ham. Hans erfaringer har resultert i linjer med ballader. Under nazitiden Heine bøker brent på bålet. Det fikk bare "Lorelei", som ble oppfattet som folk.