Hvordan riktig: "hør lukten" eller "følelsen"? På noen subtiliteter av det russiske språket

Det russiske språket har mer enn tusen års historie. Noen uttrykk som vi, uten å nøle, bruker i hverdagen, ved den første undersøkelsen, kan virke ulogiske eller enda rarlige. Det er vanskelig for en fremmed å studere russisk for å forklare hvorfor en flue sitter på veggen, og en vase på bordet står. Det er også vanskelig å huske hvordan du skal ordentlig si: Legg på en kappe eller kjole, hør en lukt eller følelse. Vel, uttrykket "ja nei, galt" og ble et klassisk eksempel på russisk logikk. I denne artikkelen snakker vi om hvordan du sier riktig: "lukten er hørt eller følt."

Ikke bare øst, men også språket er en delikat sak

Oppgaven er ganske komplisert. Det er tydelig forklart hvordan man korrekt sier: "lukten høres eller føltes," ikke hver språkkunnskap kan. Ofte, for tolkningen av vanskelighetene til russerne, må man vende seg til ordbøker, referansebøker og til og med materialet til andre språk. Spesielt spør mange mennesker seg hvordan, i henhold til russisk regler - "lukter høre eller føle"?

Hver nasjon har et klart bilde av verden, som på en eller annen måte reflekteres i symbolsystemet. Men selve systemet har interne lover og egen logikk. Ikke bare gjør vi språk, men det også oss.

For å forstå hva som er forskjellen mellom uttrykkene "å høre lukten eller følelsen", er det ikke nødvendig å umiddelbart gå til ordbøker. Det er lett å se at verbet "å høre" betyr mer fysisk evne til å oppleve lyder, og verbet "å føle" reflekterer sinnstilstanden.

Vi oppfatter den eksterne verden på en kompleks måte, fordi våre sanser interagerer med hverandre. Så i maleri er det kalde og varme nyanser, i musikk - tunge melodier, osv. For det meste sier vi figurativt at vi hører lukten, noe som betyr at prosessen med oppfatning av denne eller den smaken av dette.

Ord, som mennesker, kan ikke passe sammen

Begrepet "valence" er kjent for mange mennesker, selv fra skolebenken. Så i kjemi kalles evnen til et molekyl til å binde seg til et annet molekyl. Men språket, til tross for overflod av setninger og ord som tilsynelatende ikke har noen logikk, er faktisk et klokt organisert system av tegn.

I lingvistikken kalles valensen muligheten for at et enkelt token kombineres med andre ord. For eksempel sier vi "tynn vei", "tynn sti", men "tynn person". Semantisk er ordet "subtil" bedre kombinert med livløse objekter eller deler av kroppen, men folk snakker ikke om folk generelt. I den berømte historien om A. Chekhov blir en av vennene kalt tynn og ikke tynn, fordi denne karakteren, i motsetning til sin "fete" venn, mistet sin individualitet og ære, ble til en tjener flatterer.

Chekhov brukte epitetten "subtil" med vilje til å gjøre fortellingen mer emosjonell. Men noen ganger gjør vi sporadiske feil, for i tillegg til normer for det litterære språket finnes det også talespråk, som ofte går utover normen. Derfor, for å forstå hvordan du korrekt sier, "Jeg hører lukten eller føler," må du vende deg til den forklarende ordboken og ordboken for kompatibiliteten til det russiske språketes ord. Vel, logikken for å bygge disse setningene ble nevnt ovenfor.

Hvilke ordbøker sier

I første halvdel av det tjuende århundre. Begge skjemaene var helt like - "å høre lukten" og "å lukte". Dette kan verifiseres av DS-ordboken. Ushakov.

Men fra midten av det tjuende århundre. Språksystemet har forandret seg noe, og nå er den eneste riktige generelle litterære normen kombinasjonen av "lukt". Det er i dette skjemaet at dette uttrykket er representert i ordboken for ordkompatibilitet, publisert i 1983 av det russiske språkinstituttet. AS Pushkin. For øyeblikket er det en av de mest autoritative publikasjonene av denne typen.

I mellomtiden, i en "livlig" tale ...

Lingvistene er engasjert i å fikse, beskrive og rettferdiggjøre den litterære normen. Men siden 1983 har nesten 30 år gått, og språket har forandret seg noe, fordi det hele tiden utvikler seg. Med forbedringen av menneskers levestandard, blir parfymeindustrien perfeksjonert, nye typer ånder vises, spesialbutikker åpnes, etc.

Som et resultat ser vi nå at uttrykket "hør lukten" ikke er helt forsvunnet, men har migrert til fagfaglig fagfelt. Parfymer tenker ikke på om du trenger å høre lukten eller følelsen. Tross alt, for dem er ånder en slags musikk av kroppen, et spesielt språk med humør og begjær.

Dermed, hvis du ikke vet, hører eller lukter parfymen, så kan du trygt bruke begge setningene i samtaletall. I daglig kommunikasjon vil dette ikke være en feil. Sannt, i offisielle dokumenter, hvis de må kompileres, bør en normalisert kombinasjon fortsatt brukes. Hvis det er en ubehagelig lukt, må du i alle fall bruke verbet "føler".

Med hvilke andre verker gjør ordet "lukt"

I tillegg til ordet "feel" med lexemes "aroma", "lukt", kombineres følgende verb:

• for å absorbere;
• Å elske;
• Å ha;
• publisering;
• Ikke tolerere;
• Ikke overfør.

Lukten selv kan et sted / fra et sted å nå eller trenge inn, og også å minne om noe, å like eller ikke liker.

Hvordan oversette uttrykket "lukt" på andre språk

Interessant, i europeiske språk med ordet "lukt" også, brukes verbet "feel" oftest: fr. "Sentir", engl. "Feel". Det er sant at det skal bemerkes at hvis briterne ikke tenker på hvordan man hører lukten eller føler, er det andre subtiliteter på sitt språk. Husk selv den berømte sangen til Nirvana "Lukter som tenåring". Tross alt betyr "lukt" bokstavelig talt "sniffing", oppfatter det for lukt. Hvordan ville du oversette dette navnet til russisk ? En bokstavelig oversettelse er umulig, er det ikke?

På ukrainsk er det samme variant av kombinasjoner som på russisk. På bakgrunn av det normaliserte uttrykket "vidchuvati-lukt" i samtaletrykk og journalistikk, kan du finne uttrykket "lukt lukten" (bokstavelig talt "hør lukten").

Kanskje er tendensen til å oppdage parfymerens dufter som musikk karakteristisk for mange slaviske folk.

Dermed er et entydig svar på spørsmålet om hvor riktig: lukt høres eller føltes, ikke eksisterer. Den offisielle normen er det andre alternativet, men det første er akseptabelt i samtale og profesjonell tale.